The Flamingo Rising

Ja, no sitte eg i USA, har vert her i 1 og ei halv veke og har det bare fint. High school er toppers, kunne ønske en kunne velge alle fagene sjøl heime og. Det ville jo blitt mykje meir interessant og eg trur nok mange ville gjort det beire på skulen, eller vertfall vert meir engasjert, for det er jo fag en har valgt sjøl! Fag en har lyst til å ta, en må kanskje ha noken for å komme inn på universitet og sånn, men likevel!

Timeplana mi for semester 1:                   Semester 2:

Junior English                                                Junior English

Aerobics                                                           Drivers Education

US History                                                       US History

Accelerated Chemistry                              Accelerated Chemistry

-Lunch-                                                            -Lunch-

Advanced Algebra                                     Advanced Algebra

Study Hall                                                      Study Hall

Art Form 1                                                     Art Form 2

Og lærerane her er kjempe bra! Kan hende det bare er eg som er heldig, men Stevenson High er kjent for sine gode lærera og sitt høge nivå, noke som resulterte at eg måtte bytte matte fra precalculus til advanced algebra, men uansett over til boka. Ditta er ikkje ei bok eg leste av fri vilje, eg måtte ta igjen sommerlesinga til engelsk klassa på 3 dagar. Å lese 300 rare, merkelige, kjedelige, forvirrande side på engelsk så blei det et slit. Men ja, The Flamingo Rising av Larry Baker er ei ganske merkelig og forvirrande bok, språket kan vere litt avansert så den var ikkje akkurat lett. Det eg mena med merkelig og forvirrande her er at boka heile tida fortelle om notida men for så å forflytte seg til framtida og fortida og så skal eg prøve å holde orden på alt ditta…

Men over til boka då, boka handlar om Abraham Isaac Lee og hans liv på the Flamingo, Floridas største utekino. Faren, Hubert Lee, er en sprø fyr, han har på en måte en ganske splitta personlighet: når han er med familien er han bare snill og grei, men når det  kjem til naboen Turner West er det ikkje grense på kva han kan gjere. Turner West driver et begravelseselskap, men Mr Lee er heilt uten samvittighet i sine handlingar, kanskje det hadde vert litt meir forståelig viss det bare hadde gått utover Turner West, men som sagt så drive han et begravelseselskap, eg kjem bare med et sitat her, det handla om 4 juli (usas nasjonaldag) og det store rakettshowet Mr Lee har, en kan jo lure, er det bare for penga og fornøyelse som ligge bak showet?

Turner West had given up complaining after the first year my father had his fireworks display. Like a fort under siege, he closed his doors and endures the assault. If you were dead that day and not in the ground by noon, well, then, you waited. (s 101)

Et anna sitat der Mr Lee har kjøpt inn en stor cowboy av neon lys:

The cowboy arrived before we opened. The legs came first, each one on a flatbed semi-trailer truck. Then the arms. The body and head together. (…) Turner West, the mildest of men, bought aa pistol the day after the Cowboy’s first leg was planted. My father put the Cowboy right next to the line that divided his property from that of Turner West, so close that you could almost hear the neon hum if you were in the West driveway, so close the West Funeral Home that some people thought that it was acctually part of that business rather than the drive-in down the road. (s 139)

Av og til kan det vere ganske patetisk, men faren er drevet av et hat til West fordi West var/er forelska i kona hans. Så ja, selfølgelig bli ungane deira forelska, men uten at det bryte ut i Romeo og Julie stil. Men eg syns likevel at boka tar seg opp litt på slutten, men ikkje nok til å kunne få meg til å forandre mening om den. Hadde det vert bare dei fyste 100 sidene, så kanskje, men når en må heilt til 290 før det blir litt interessant så er det ikkje verdt det…

Marley and Me

John og Jenny Grogan er et nygift par som har flytta til Florida for å unngå kulden. Begge har fått jobb som journalister i forskjellige aviser og har funne ei bra leilighet. Med andre ord dei leve livet i solfylte Florida… heilt til Jenny nevner “ordet” i forbifarten, baby! John får et råd av sjefen: skaff en kvalp! Skaff en kvalp som vil holde ho distrahert i noken år. Så dei fikk labradoren Marley, det dei ikkje visste var att Marley hadde et (liiite)

problem med hyperaktivitet, overspising, torden og siste men slett ikkje minst heile møbla. Det seie seg vel sjølv at dei fikk nok å hanskast med. Men ikkje nok med det, snart er Jenny gravid, så kommer nummer to, så nummer tre. Hunden som hyle, ungen som skrike og ei ganske stressa (kanskje en smule depressiv) husmor. Eg seie bare dokke kjem til å både le og grine. En genial film om samholdet mellom hund og eier og ikkje minst familie. Enjoy!

Rett og slett en utrulig søt film!

Ulvenatten- the movie

Etter å ha lest boka blei eg ganske nysgjerrig på korleis filmen var laga så eg leigde den på cdon.com. Som alltid viste boka seg å vere hundre gangar beire. Eg syns ikkje et gisseldrama var så mykje å sjå på film, greit når du lese, då får du jo vite alle tankane folk har, mens på filmen må dei vise det. Kanksje var det skuespillerane som ikkje var det heilt store eller kasnkej det var oppsettinga av filmen, uansett er filmen ikkje noke av det beste eg har sett, men så skal det jo vere sagt at en heller ikkje kan måle norsk film oppmed hollywood filmane, dei har vel kanskje noken millionar meir til å skape action og sprenge en uant mengde bilar. Men alt i alt er det vel en grei film, men eg syns den hadde litt problem med spenninga, å få med seg publikum. Sjøl på det mest dramatiske så blei det litt tafatt etter min mening. Men for all del, en heilt grei norsk film.

Han er faktisk ikke interessert!

Blir mange filmomtalar no for tida, men det får bare vere. I går såg eg “Han er faktisk ikke interessert” en film eg har hatt lyst til å sjå lenge, men eg blei ganske skuffa. Etter min mening ligna filmen meir på en dokumentar enn kva på en spillefilm, den er treig og forutsigbar. Handlinga er bare ikkje fengande nok, ikkje noke spenning eller det store dramaet… Av og til fikk eg bare lyst til å synke ned i sofa’n, for flau til å greie å sjå på at hovedpersonen greier å tabbe seg ut gang på gang, til slutt blei det bare frustrerande. Det var bare rett og slett ikkje en film for meg…

http://www.mtv.com/videos/movie-trailers/330989/hes-just-not-that-into-you.jhtml

Ulvenatten

Då blir det to innlegg idag, eg leste ferdig Ulvenatten av Tom Egeland er en thriller om en tenkt gisselaksjon i kanal ABC der Tsjetsjenske terrorista væpna med pistola og bomber helde arbeidarane, utanriksministeren, programleder Kristin Bye, to politikera, en tolk og to tjetjenske asylsøkerar som gislar. Terroristane krev at alt blir sendt på direktesendt tv og kjem med ganske usannsynlige krav. Tidsfristen er klokka 6, då vil Kristin Bye bli skutt, tida begynner å tikke langsomt nedover…

Men bak kulissene er det noke som skurrar, politiet prøver å forhandle, men terroristene er hensynsløse og skyr ingen midler for å få inngitt sine krav. Diskusjonen om Tsjetsjenia ser ut til å få en katastrofal slutt, men terroristane har et

krav som ser ut til å vere meir verdt for dei enn andre: få tak i Aslan Gairbekov. Men tiden tikker og går, ingen Aslan og heller ingen fremskritt for politiet. Det endeløse dramaet som nå en heil verden følge med på, ser ut til å ende i et blodbad…

Samtidig blir en russisk asylsøker holdt på glattcelle på politistasjonen. Mannen blei pågrepet utafor kanal ABC, men har ennda ikkje blitt avhørt. Han begynner å bli hysterisk, “Hvor lang tid er gått? En time- to?”  Tiden tikker seg videre og mannen kan bare sitte å velte seg i gamle minner om en tid for lenge, lenge siden…

Ditta er egenltig ikkje heilt min type bok, men då eg fant den på salg slo eg til. Eg har lenge ønskt å sjå filmen, men eg har aldri funne den og den kom aldri på kino hit. Boka er bra og ganske spennande, en får og vete meir om Tsjetsjenia som land og historie, så det er ganske bra! Spennande og lærerikt på en gang!

Harry Potter og Halvblodsprinsen

Ok, det er ei stond sida eg såg filmen no, men har vert på ferie så har ikkje hatt tid.

Advarsel: kan inneholde spoiler om en ikkje har lest boka!

Eg syns dinna filmen er den beste av alle harry potter filmane så langt, den som ligna mest på boka. Det kan vel og seiast at eg ikkje er den største fanen av filmane, det er alltid ting eg kunne ønska hadde vert gjort annerledes, detalja som burde vert med, scener som burde ha vert annerledes… Ja, det har alltid vert noke som har irritert meg, men dinna gongen har det vert overaskande lite. Scena der Hiet blei ødelagt var kanskje nødvendig for å få fram kor farlige tider det var, men kor i allverden skal bryllupet til Rulle og Fleur vere då? Og så den scena eg reagerte mest på er då Harry og Humlesnurr er i tårnet og Harry skal gå å hente Slur, men så høyre dei at noken kjem. Harry må ta på usynlighetskappa og Humlesnurr lamma han så han ikkje kan gjere noke, men i filmen så drar Harry for å hente Slur, men så høyre han noken komme og blir ståande der heile tida med tryllestav og alt uten å gjere noke, uten å lamme Malfang. Den scena syns eg er nærmast katastrofal. Men resten av filmen er en fryd å sjå på, det er selvfølgelig en ganske trist film, men den er godt laga og godt gjennomtenkt og med gode skuespillerprestasjona. Spesielt Tom Felton (Draco Malfang) syns eg gjør en god jobb, må bare ta med et sitat fra abc nyheter:

Sympatisk ond

Av skuespillerne vil jeg særlig trekke fram Tom Felton i rollen som Draco Malfang. I «Halvblodsprinsen» har karakteren hans mer innflytelse på handlingen enn noen sinne – og Felton bruker virkelig denne sjansen til å vise at han har noe i skuespillerbransjen å gjøre. Det er ofte vanskelig å få onde karakterer til å framstå annet enn onde. Enda vanskeligere er det å få publikum til å føle sympati med dem. Feltons sårbarhet i rolletolkning får en til å ville holde rundt ham, klappe han på hodet og love at alt vil bli bra til slutt.

Det sitatet er eg heilt enig i, eg syns synd på han, han virka så sårbar og redd, så tommel opp til Tom Felton.

Eg syns ditta er den beste filmen av Harry Potter bøkene, det er kanskje en stille og rolig film der det ikkje skjer så altfor mykje, men allikavel har dei greid å få den spennande. Det einaste negative er egentlig at eg syns filmen til tider kan vere litt hoppande, frå scene til scene, men alt i alt er det en god film! Eg kan og nevne at det var litt synd at Humlesnurrs begravelse  ikkje er tatt med, eg ville gjerne hatt med den. For all del, Humlesnurrs død var trist nok, eg skal innrømme at eg blei litt blank i øyene og en kunne høyre en god del snufsing rundt omkring i salen, men allikavel syns eg dei kunne tatt med bare en liten snurt av den, bare for å hedre minne om Humlesnurr.

Eg veit at eg no har gått igjennom en del negative ting, men eg greide ikkje å la vere for det irriterte meg sånn. Men filmen er bra og vell verdt å sjå! Men det må seiast at viss en ikkje har lest bøkene, eller ikkje har sett filmane før så vil en mest sannsynlig sitte igjen som et spørsmålstegn.

The hangover

For tida er eg på ferie i Bodø, vi har bare ei internettledning her, så det blir litt lite blogging. I går gikk eg, mamma og systra mi på kino, “The hangover”. Det er lenge sida eg har ledd så mykje, eg trur ikkje eg har sett en så morsom film før, det er vertfall lenge sida. Ja, filmen handla om 4 menn so drar på utdrikkingslag til Las Vegas. Då dei våknar neste morgen er suiten et totalt kaos, det er en tiger på badet, en baby i skapet og til slutt det største problemet: brudgommen er vekk! Seriøst, heile filmen er heilt sprø, men så ufattelig komisk. Då dei fant ut kor brudgommen var hen holdt eg på å le meg ihel. Så viss noken har lyst på en god komedie i sommar så er “The Hangover” å anbefale.

På fredag skal eg sjå Harry Potter og Halvblodsprinsen!!!:D Gler meg.

Brisingr!

Eg leste ferdig Brisingr igår med ei trist mine. Eg hadde ikkje lyst å legge den fra meg, eg ville fortsette å lese, men det var ikkje fleire sider igjen! Eg simpeltenn elska laaange, gode bøker, jo lengre jo beire! Etter å ha lest alle dei 900 sidene var eg enda lysten på meir, for meg kunne boka vart i det uendelige og eg ville aldri gått lei. Men det blir nok ei stond til neste bok dessverre…

Brisingr skulle egentlig vere siste boka i trilogien om Eragon og Safira, men (heldigvis) hadde forfatteren, Christopher Paolini, fremdeles mykje på hjerte. Så Arven-trilogien er no omgjort til Arven-syklusen og eg har fremdeles noke å glede meg til:D

Ja, Brisingr fortsette der Den eldste slutta: Eragon, Safira og Roran drar til Dras-Leona for å drepe ra’zakene og befri Katrina og Slogum. I begynnelsen syns eg Brisingr kanskje var litt treig, med litt for mykje mimring for min del, men resten av boka tar opp for det. Der er det spenning og atter spenning. Eg greier ikkje å komme med en konkret anmeldelde av boka for det er så mykje som skjer og eg vil ikkje røpe noke av det som skal skje for dei som kanskje vil lese boka, men eg anbefala alle å lese Arven-syklusen: Eragon, Den eldste og Brisingr. Det eg likte spesielt med Brisingr er at en får svar på mange spørsmål, men med det kjem dukkar det opp andre sprøsmål. En får også lese litt fra Safiras side. Og med det får en meir forståelse for kordan ho tenke. Det er ganske artig, for ho har en anna måte å sjå det på. Bakken tenke ho på som “den-harde-vinge-knuser-bakken” og Nasuadas telt var om eg ikkje huska feil, et “rød-sommerfuglpuppe-hus”.

Det einaste eg ikkje heilt likte med boka var den triste slutten, den var bra, men altfor trist etter min smak. Men så er det jo sånn at viss eg fikk bestemme så hadde det blitt  “happily ever after” for alle og då hadde kanskje spenninga forsvunne… Men nok om det: les boka!!!!

Tilbake

Ja, det blei en litt lengre pause enn eg tenkte, men så har det vert en del styr og. Både med skule og det at eg skal til USA som utvekslingsstudent. Fikk endelig vertsfamilie og skal til Illinois:) Men uansett, så er eg fortida heilt inni Brisingr av Christopher Paolini. Så no trur eg eg skal stikke å lese enda litt til og så kjem det sikkert en anmeldelse i løpet av neste veke:)

Blogg pause

Grunna mykje skulearbeid så kjem det nok ikkje til å komme et nytt innlegg på ei stond. Eg må nesten bare prioritere skulen,  det er siste innspurt før sommerferien. Gleder meg, første året på VGS har vert tidvis ganske så hektisk, alt har en tendens til å hope seg opp. Vi skal ha prøve i heile naturfagboka (300 sider) og to dager etter det er det mattetentamen og veka etter det ei 100 siders prøve i samfunnsfag, for ikkje å glømme at vi i tillegg skal ha et samfunnsfag prosjekt om et umulig tema og i dag fikk vi beskjed om at vi i tillegg skal ha et engelsk prosjekt som skal vere klart til neste veke. Så eg er stressa for tida og håpar inderlig at eg har hellet med meg så eg ikkje kjem opp i muntlig eksamen, vertfall ikkje geografi. Men no for tida så lese eg Ringenes Herre, men som sagt så kjem den dessverre til å havne i ventekurven vertfall en 2-3 veke. Så istedenfor Ringenes Herre så kjem eg til å bli sittande med dissa meget interessante bøkene:

Eg kjem dessverre ikkje til å anmelde dissa bøkene, grunnet stor fare for dødelig utfall av kjedsomhet.