How to ruin a summer vacation

Grunnet dårlig tid har jeg ikke skrevet på en god stund, hadde faktisk glemt at jeg hadde bloggen. Men skal se om det blir noen flere oppdateringer etter hvert. Da jeg bodde i USA i fjord oppdaget jeg How to ruin-serien av Simone Elkeles, som jeg har tatt frem igjen for sommeren. Det er 3 bøker i serien, og jeg digger dem. De er lettleste og passer perfekt for strandbagen i sommer, og får deg garantert til å trekke på smilebåndet.

Amy Nelson kan beskrives som en stereotype av en vanlig amerikansk jente, altså bortskjemt og lite oppdatert på annet enn sladder. Da faren til Amy, Ron (aka the Sperm Donor) som ringer omtrent en gang i året, vil ha Amy med seg til Israel for sommeren, blir ikke Amy akkurat begeistret. Hun gjør sitt beste for å uttrykke sin misnøye, men må se seg nødt til å tilbringe de neste månedene “in the middle of nowhere” i Israel. Hun må møte en familie som hun aldri har visst om, og som til gjengjeld aldri har hørt om henne. Hun må bo i et land som er, ifølge henne, en krigssone. Dette er med andre ord ikke den helt normale sommerferien. Amy er heller ikke hva man kan kalle normal, hun gjør ikke akkurat landet sitt en tjeneste med sin overdramatiske og pripne natur som bare bygger opp om utlendingers oppfatning av selvsentriske amerikanere. Men det er akkurat dette som gjør boka bra. Elkeles’ lette og humoristiske formuleringer blandet med merkelige scenarioer bygger opp en enkel historie med sentrale temaer, som får leseren både titt og ofte til å dra på smilebåndet, le høyt eller klaske hånden i hodet av frustrasjon over alle de merkelige situasjonene denne jenta greier å komme opp i.

Fra bokcoveret:

Moshav? What’s a moshav? Is it “shopping mall” in Hebrew? I mean, from what Jessica was telling me, Israeli stores have the latest fashions from Europe. That black dress Jessica has is really awesome. I know I’d be selling out if I go with the Sperm Donor to a mall, but I keep thinking about all the great stuff I could bring back home.

Unfortunately for 16-year-old Amy Nelson, “moshav” is not Hebrew for “shopping mall.” Not even close. Think goats, not Gucci.

Going to Israel with her estranged Israeli father is the last thing Amy wants to do this summer. She’s got a serious grudge against her dad, a.k.a. “Sperm Donor,” for showing up so rarely in her life. Now he’s dragging her to a war zone to meet a family she’s never known, where she’ll probably be drafted into the army. At the very least, she’ll be stuck in a house with no AC and only one bathroom for seven people all summer—no best friend, no boyfriend, no shopping, no cell phone…

Goodbye pride—hello Israel.

Så dette er en bra bok å ta med seg på stranden og samtidig øve oppom den rustne engelsken. Les også oppfølgerene: “How to ruin my teenage life” og “How to ruin your boyfriends reputation”.

Life as we knew it

Vel, kor skal eg begynne? Ditta er ei kjempe bra bok, det er så realistisk at eg mange ganga har blitt forundra når eg er ute over at månen er så liten, snøen så kvit, at folk ikkje hamstra mat… Boka er skrevet av Susan Beth Pfeffer, en av virkemidla som gjer boka såpass realistisk er at den er skrevet i dagbokstil, en blir bare heilt oppslukt. Fantastisk skrevet og utrulig spennande og ikkje minst dramatisk historie.

Alle er spente og gler seg til meteoren skal krasje inn i månen. Det vil sei alle unntatt Miranda. Hun føler egentlig at hun har fått nok av hele greia og kan ikke vente til det hele er over. Det er på tv  og radio 24/7, på skolen er det alt folk ser ut til å snakke om, med spente stemmer. Dagen kommer, men noe er galt, noe går forferdelig galt og livet vil aldri bli det samme igjen. Meteoren krasjet inn i månen med mye større kraft enn ventet, månen ble slått nærmere jorden, følgene blir katastrofal for hele verden. Tidevannet, orkaner og tsunamier, vulkaner spretter opp, havet sprer seg. Snart etterfulgt av mat- og vannmangel. Strømmen er borte og vinteren er rett om hjørnet. Problemene er mange, de må tilpasse seg en verden snudd på hodet. Snart blir det en kamp om å overleve når alle naturkrefter trer til og menneskeheten er slått sterkt tilbake, epidemier blusser opp og gror blant svake immunforsvar. Life as we knew it, er ei bok alle bør lese. Det er blitt en serie, etterfulgt av the Dead and the Gone, og This world we live in. Serien er kalt The Last Survivors. Intens spenning!

I’d tell you I love you, but then I’d have to kill you

…skreve av Ally Carter. Leste dinna boka før jul, men no kjeme en forsinka anmeldelse. Fikk forresten gavekort på Barnes & Noble til jul, sjuk amr. bokbutikk, looove it. Eg greide raskt å bruke opp kvart eit øre, fikk med meg: Glass Houses, Fallen, How to ruin your boyfriends reputation og Deadly Little Lies. For tida helde eg og på å lese Life as we knew it, som anbefalast sterkt!

Gallagher Academy, en kostskule for ekstraordinære jenter, eller det er vertfall coveret. Men snarare heller en skule for fremtidige spiona. Kort så handla det om Cammie Morgan, mora er rektoren, og vennane honna. Livet på skulen er ganske annerledes, dei blir lært 14 språk, avansert matte og kjemi og selfølgelig Cove-ups. Cove-ups har en ny lærer, Mr. Solomon, og med ett blir jentene kasta ut på meir krevande “oppdrag” en før. Heil året ser ut til å bli ganske annerledes, men det er ikkje bare det boka handlar om. Cammie møter en gutt fra byen der skulen er. Love at first sight. Men Cammie holder sin egentlige identitet hemmelig og kjem med dummare og dummare løgner=rot. Byfolket og Gallagherfolk kjem ikkje så godt overens. For utenforståande så er Gallagher en skule for rikmannsdøttre og snobba. Dating på Gallagher er forresten forbudt, så det blir sniking ut av hemmelige ganga og sånn. Den er faktisk blitt tatt opp av Disney som mulig film.

Even though Cammie is fluent in fourteen languages and capable of killing a man in seven different ways, she has no idea what to do when she meets an ordinary boy who thinks she’s an ordinary girl.  Sure, she can tap his phone, hack into his computer, or track him through town with the skill of a real “pavement artist”-but can she maneuver a relationship with someone who can never know the truth about her?

Boka er ikkje den beste eg har lest, men verdt å få med seg! Den høyres kanskje litt klisjé ut, men det går bare ikkje an å forklare det beire uten å ødelegge innholdet.  Gallagher girls er en serie på hittil tre, “Cross my heart and hope to spy” og “Don’t judge a girl by her cover”. Bok 2 var på NY-times bestselger liste i 10 veker, så eg har fått 2 ekstra bøke på lista mi.

Wicked Lovely

Wicked Lovely av Melissa Marr er ei litt annerledes bok, den handla om alvar, i hovedsak sommer- og vinteralva. Dei leve rundt om oss og bruker å gjøre små triks på oss uvitande menneske. En person som snubler, en person som plutselig får hodeverk, en person som mister en ting… det er alva som spille oss triks. Mennesker kan ikkje sjå alver og lever i den lykkelige uvitende tilstanden om at dei ikkje fins. Men Aislinn er ikkje som alle andre, ho har alltid sett alver og vil alltid kunne se dem. Hun har for lenge siden lært seg å leve med “the sight”, hun har lært seg å aldri se to ganger på alver, aldri selv om alvene begår de mest horrible forbrytelser, drap, overfall… Aislinn har skapt seg 3 hovedregler som må følgest for enhver pris:

Rule #3: Don’t stare at invisible faeries.

Rule #2: Don’t speak to invisible faeries.

Rule #1: Don’t ever attract their attention

Men så en dag begynner alva å følge etter Aislinn og reglane ho har satt omkring seg sjøl begynner å falle i stykker, samtidig med heile hennes verden… det vise seg at ikkje alt er som det skal vere…

Merkelig, men god bok. Absolutt verdt å lese, men eg har et par irritasjonsmoment, blir jo på en måte et firkantdrama, men på et vis då ordna det seg jo, men irritera meg, men eg kan ikkje avsløre for masse viss noken har tenkt å lese den, for det er ei bok verdt å lese.

.

Avatar!

Eg var nettopp ute å såg Avatar, eg må sei det er den beste filmen eg har sett på lenge! Eg såg den i 3-D, og det er utrulig ka realistisk det virka! Det er direktøren av Titanic som har produsert den, det seiast å vere den dyraste filmen som noken gang er blitt laga, $300 mill.! Det er bare enabsolutt må-sjå-film, viss den er tilgjengelig i 3-D, så anbefalast det på det høgste!

Trur ikkje eg skal sei for masse om handlinga, eg hadde bare sett traileren for ei stond sida og huska egentlig ikkje så mykje meir om den enn krig og blå aliens, men den er så mykje meir! Det handlar om Jake, tvillingbroren hanna døde, men han hadde og vert med i et prosjekt som gikk ut på å bytte kropp. Forskerane har laga til en kropp med dna-et til broren til Jake, men sida dei var identiske tvillinga  så har Jake det samme dna-et.

Handlinga går føre seg i 2154 på Pandora, som er planeten dissa “blå folka” kalt Na’vi bur på, men og der menneske har oppretta en militærbase. Grunnen til at dei i det heile tatt er der pga en type stein, 1 kg er verdt $20 milliona, eg vil ikkje ødelegge heile plottet da, men pga den steinen så drive menneskene å kriga med Na’viane for dei vil ikkje flytte seg. No prøva dei altså andre metoda, og får Jake infiltrert i “gjengen”. Filmen er rett og slett super, den inneholde akkurat passe av alt, action, drama, litt romantikk og selfølgelig sci-fi. Filmen er en sci-fi film, men det heile er så virkelig at en ikkje heilt legge merke til det, der er selfølgelig masse ny kul teknologi og sånn, men det virka bare som en naturlig del av filmen. Na’viane har og et eget språk og en egen måte å tenke på, en egen “religion” om du vil. Filmen minne meg liksom litt om indianarane, måten dei blei behandla på av amerikanarane. Det er, når eg tenke meg om, slåandes likt! Animasjonen i filmen er og heilt nydelig, fra dei raraste skapningar til dei nydeligste blomstar og tre. Na’viane er og et stort pluss, en tenke ikkje over at dei er animert, det blir bare naturlig. Det er heilt verdt dei 3 timane den tar, uten tvil!

Avalon High

Avalon High av Meg Cabot er ei ganske spesiell, spennande og kanskje litt annerledes bok. Den greie det svært få klare; å holde leseren heilt uvitande om kva som vil skje. Ditta gjelde vertfall spesielt begynnelsen og midtdelen, en veit det er noke gale, noke som ikkje heilt stemme men en veit rett og slett ikkje ka. I begynnelsen fikk eg en veldig Twilight følelse over boka, men det viste seg at den er ganske så annerledes og det er ikkje på en negativ måte. Boka er skrevet på lettlest engelsk og inneholde 288 spennande, nervepirrande, undrande og ganske morsomme side. Ei god bok til å miste et par timers søvn med (trust me; been there, done that) og ellers bare nyte en god, varm kopp kakao med på en kald og hustrig vinterdag.

Eg vil egentlig ikkje seie for mykje om handlinga, for endel av spenninga i boka ligger i det at en egentlig ikkje veit ka en har plukka opp. Men ja, here it goes: Elaine Harrisons foreldre er begge professorar, dei har stor interesse i middelalderen, Kong Arthur, sverd og sånne ting. No helde dei begge på å skrive bøker om dei emnene og det medføre at dei må flytte, så motvillige Elaine blir dradd med på slepet… igjen. Men ettersom at et basseng i hagen er inkludert, tar ikkje Elaine det så altfor tungt. Ho tilbringe det meste av sommerferien med å flyte i bessenget (er åpenbart ikkje alle som har fritidsproblem), men en dag så drar ho da altså ut i parken for å jogge. Det er der ho ser Will for første gang, “love with first sight” kan en vel sei, men det er selfølgelig ikkje så lett. Will er liksom “the guy”, den populære quarterbacken, elev president osv. Så han er selfølgelig sammen med Jennifer, den vakre, populære cheerleaderen som elska shopping. Men det blir snart til og med enda meir komplisert når gamle legender om Kong Arthur kjeme på banen, og det er det som gjer dinna boka så spesiell, det er en ganske artig vri. Vel verdt å lese:)

Andre som har gode boktips av Meg Cabot? Eller andre lignande bøker?

New Moon:D

Iiiiiiik, new moon, new moon, new moon:D Dokke får unnskylde stakkars meg som har fått i meg en smuuule for mykje sukker under ventinga på filmen. Filmen starta 10 min seinare enn planlagt pga at amerikanara tydeligvis aaaldri kan få nok av reklame, det er grunnen til at meg og tv-titting ikkje lenger passa sammen. Et 20 min program vil her i USA vare 1 time!!! Utrulig ka folk kan få til. Uansett New Moon var fantastisk bra, vertfall sett i sammenheng med Twilight som eg egentlig ikkje har så mykje til overs for. New Moon klare det Twilight ikkje gjorde, få med seg det viktigaste, vere tro til boka, og ikkje minst: fått et mykje romsligare budsjett. Det med budsjettet, vel, det legge en merke til, vampyrene er bleikare, øyene rødare, spesialeffektene er desidert det som har forbedra seg mest. Men uansett, dokke som ikkje har sett den ennda gleeeed dokke:D Skuespillinga syns eg og har forbedra seg, fra “awkward” til ok, kan en vel sei, alltids rom for forbedring, men sletts ikkje verst. Men eg syns fortsatt at birollene er dei som passa best, Jane, Charlie, Jessica og Alice spesielt er dei som utmerka seg.

Favorittdelen min av filmen må nesten bli fra då Alice og Bella drar til Italia og heile Volturi scena. Hjertet sitte nesten i halsen sjøl om eg faktisk veit ka som skjer. En skuespiller eg gjerne vil trekke fram er Dakota Fanning som gjer en absolutt strålande innsats som Jane. Eg vil egentlig gå så langt som å seie at ho er den beste skuespilleren i filmen, ho og Ashley Greene (Alice) gjer en super jobb. Fantastisk utført! Dakota greide å spille iskald på en veldig troverdig måte, tommel opp! Og Ashley er fortsatt en perfekt Alice.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

New Moon er egentlig den boka eg lika minst av serien,  men filmen var ikkje gale i det heile tatt. Eg bruka som oftast å bli sjukt skuffa over bøke som blir filmatisert, men her er et supert unntak og eg kan ikkje seie meir enn at eg gleda meg sjukt til Eclipse og Breaking Dawn:D

The Flamingo Rising

Ditta er ikkje ei bok eg leste av fri vilje, eg måtte ta igjen sommerlesinga til engelsk klassa på 3 dagar. Å lese 300 rare, merkelige, kjedelige, forvirrande side på engelsk så blei det et slit. Men ja, The Flamingo Rising av Larry Baker er ei ganske merkelig og forvirrande bok, språket kan vere litt avansert så den var ikkje akkurat lett. Det eg mena med merkelig og forvirrande her er at boka heile tida fortelle om notida men for så å forflytte seg til framtida og fortida og så skal eg prøve å holde orden på alt ditta…

Men over til boka då, boka handlar om Abraham Isaac Lee og hans liv på the Flamingo, Floridas største utekino. Faren, Hubert Lee, er en sprø fyr, han har på en måte en ganske splitta personlighet: når han er med familien er han bare snill og grei, men når det  kjem til naboen Turner West er det ikkje grense på kva han kan gjere. Turner West driver et begravelseselskap, men Mr Lee er heilt uten samvittighet i sine handlingar, kanskje det hadde vert litt meir forståelig viss det bare hadde gått utover Turner West, men som sagt så drive han et begravelseselskap, eg kjem bare med et sitat her, det handla om 4 juli (usas nasjonaldag) og det store rakettshowet Mr Lee har, en kan jo lure, er det bare for penga og fornøyelse som ligge bak showet?

Turner West had given up complaining after the first year my father had his fireworks display. Like a fort under siege, he closed his doors and endures the assault. If you were dead that day and not in the ground by noon, well, then, you waited. (s 101)

Et anna sitat der Mr Lee har kjøpt inn en stor cowboy av neon lys:

The cowboy arrived before we opened. The legs came first, each one on a flatbed semi-trailer truck. Then the arms. The body and head together. (…) Turner West, the mildest of men, bought aa pistol the day after the Cowboy’s first leg was planted. My father put the Cowboy right next to the line that divided his property from that of Turner West, so close that you could almost hear the neon hum if you were in the West driveway, so close the West Funeral Home that some people thought that it was acctually part of that business rather than the drive-in down the road. (s 139)

Av og til kan det vere ganske patetisk, men faren er drevet av et hat til West fordi West var/er forelska i kona hans. Så ja, selfølgelig bli ungane deira forelska, men uten at det bryte ut i Romeo og Julie stil. Men eg syns likevel at boka tar seg opp litt på slutten, men ikkje nok til å kunne få meg til å forandre mening om den. Hadde det vert bare dei fyste 100 sidene, så kanskje, men når en må heilt til 290 før det blir litt interessant så er det ikkje verdt det…

Marley and Me

John og Jenny Grogan er et nygift par som har flytta til Florida for å unngå kulden. Begge har fått jobb som journalister i forskjellige aviser og har funne ei bra leilighet. Med andre ord dei leve livet i solfylte Florida… heilt til Jenny nevner “ordet” i forbifarten, baby! John får et råd av sjefen: skaff en kvalp! Skaff en kvalp som vil holde ho distrahert i noken år. Så dei fikk labradoren Marley, det dei ikkje visste var att Marley hadde et (liiite)

problem med hyperaktivitet, overspising, torden og siste men slett ikkje minst heile møbla. Det seie seg vel sjølv at dei fikk nok å hanskast med. Men ikkje nok med det, snart er Jenny gravid, så kommer nummer to, så nummer tre. Hunden som hyle, ungen som skrike og ei ganske stressa (kanskje en smule depressiv) husmor. Eg seie bare dokke kjem til å både le og grine. En genial film om samholdet mellom hund og eier og ikkje minst familie. Enjoy!

Rett og slett en utrulig søt film!

Ulvenatten- the movie

Etter å ha lest boka blei eg ganske nysgjerrig på korleis filmen var laga så eg leigde den på cdon.com. Som alltid viste boka seg å vere hundre gangar beire. Eg syns ikkje et gisseldrama var så mykje å sjå på film, greit når du lese, då får du jo vite alle tankane folk har, mens på filmen må dei vise det. Kanksje var det skuespillerane som ikkje var det heilt store eller kasnkej det var oppsettinga av filmen, uansett er filmen ikkje noke av det beste eg har sett, men så skal det jo vere sagt at en heller ikkje kan måle norsk film oppmed hollywood filmane, dei har vel kanskje noken millionar meir til å skape action og sprenge en uant mengde bilar. Men alt i alt er det vel en grei film, men eg syns den hadde litt problem med spenninga, å få med seg publikum. Sjøl på det mest dramatiske så blei det litt tafatt etter min mening. Men for all del, en heilt grei norsk film.